Utforsk det griffesmykkede Knossos-palasset, palassets seremonielle sentrum

Ritualer, Frescoes og steinsetet i Knossos-palasset

Knossos-palasset gir et bemerkelsesverdig innblikk i minoernes seremonielle og symbolske verden. Fra det mystiske steinsetet i Tronesalen til rikt malte Frescoes fylt med hellige bilder, avslører stedet hvordan arkitektur og kunst ble brukt til å iscenesette ritualer, forsterke makt og komme i kontakt med det guddommelige.

Les videre for å få vite hvordan ritualer, visuell historiefortelling og Palassets ikoniske Trone formet kulturelle hjertet av minoisk Kreta.

Historisk og arkeologisk bakgrunn

Handlingen om Knossos tok en dramatisk vending på begynnelsen av 1900-tallet da den britiske arkeologen Sir Arthur Evans begynte å grave i en lav ås nær Heraklion på Kreta. Det han avdekket, var ikke bare ruiner, det var hjertet av en for lengst forsvunnet sivilisasjon. Blant de mest ikoniske funnene var Trone Room, et lite rom med et steinsete Evans kalte en kongelig trone, flankert av benker og griffelfresker.

Bevaring og restaurering

På begynnelsen av 1900-tallet restaurerte den britiske arkeologen Sir Arthur Evans Tronesalen og store deler av Knossos-komplekset. I stedet for å bevare ruinene i sin opprinnelige tilstand, valgte han å rekonstruere deler av Palasset ved hjelp av moderne materialer som armert betong, gips og maling. I Tronesalen spesielt remonterte han alabasttronen, benkene og Frescoes basert på bevarte fragmenter og sin egen tolkning av hvordan rommet kan ha sett ut mens det var i bruk.

Mens Evans' restaurering gjorde Knossos mer tilgjengelig og visuelt overbevisende for besøkende, hevder kritikerne at den utvisket grensen mellom utgraving og fantasifull rekonstruksjon. Det er fortsatt spørsmål om hvorvidt tronen tilhørte en konge eller en prestinne, og om gripefreskene i det hele tatt var en del av dette rommet.

Tronens rom i den minoiske verden

I motsetning til mykenske eller hettittiske tronerom, som vanligvis var en del av megaroner (store rektangulære haller med et sentralt ildsted), er Knossos' tronerom mye mindre, mer lukket, og mangler en åpenbar plass for et stort publikum eller ildaltre. Selve setet er spesielt lavt og smalt, noe som har ført til teorier om at den primære beboeren kanskje ikke var en tradisjonell konge, men snarere en prestinne eller den symbolske representanten for en kvinnelig guddom.

Griffelfreskene **** er blant de mest karakteristiske trekkene. Selv om bildene gjenspeiler østlig innflytelse, som for eksempel vokterdyrene i egyptisk og nærorientalsk kunst, er plasseringen av dem i et lite, lukket kammer i stedet for ved en monumental inngang et unikt minoisk valg.

Der de fleste av bronsealderens tronerom ble bygget for å demonstrere kongelig makt og politisk dominans, peker mindre, mer symbolske rom på Knossos mot en annen type autoritet, en som sannsynligvis var forankret i seremoniell autoritet snarere enn åpen kongemakt.