Inne i Knossos-palasset | Minotaurisk kunst, frescoes og mer

• Historisk betydning: Palassets hjerte hvor offentlige sammenkomster og religiøse seremonier fant sted, inkludert de berømte oksesprangritualene.
  
• Design: En stor, åpen plass, designet for å romme folkemengder, med omkringliggende strukturer som gir tilgang til ulike deler av Palasset.
  
• Arkeologiske funn: Levende fresker på Veggene og rester av religiøse kunstprodukter.

• Historisk betydning: Det antas at det fungerte som sete for kongen eller ypperstepresten, og symboliserte minoisk autoritet og religiøs makt.
  
• Design: Et stort steinsete, som antas å være den eldste tronen i Europa, flankert av benker og fresker som forestiller griffer, noe som forsterker dens seremonielle karakter.
  
• Arkeologiske funn: Drikkekar og religiøse symboler som dobbeltøkser.

• Historisk betydning: En gang i tiden var det kongefamiliens hjem, utstyrt med spyletoalett og avanserte dreneringssystemer for å gjenspeile deres ingeniørkunst.
  
• Design: Et kompleks med kongens leilighet og dronningens Megaron utsmykket med "Dolphin Frescoes", som fremhever minoernes forkjærlighet for livet i havet.
  
• Arkeologiske funn: Dekorative Frescoes, keramikk og personlige gjenstander, som gjenspeiler den luksuriøse livsstilen og smaken til Palassets elite.

• Historisk betydning: En trapp som forbinder ulike nivåer i palasset, viser minoernes arkitektoniske mesterskap og gir tilgang til viktige områder som de kongelige leilighetene og de seremonielle rommene.
  
• Design: En trapp i flere etasjer med brede trinn og steinbarrierer, designet for å romme store prosesjoner eller sammenkomster.
  
• Arkeologiske funn: Dekorative veggmalerier og inskripsjoner som viser deres storhet.

• Historisk betydning: Disse rommene, også kjent som magasinene, var viktige for Palassets økonomiske drift og fungerte som lager for korn, olje og vin.
  
• Design: Rader av store pithoi (oppbevaringskrukker) for å vise Knossos-palassets evne til å lagre store mengder forsyninger, som var avgjørende for handel og næring.
  
• Arkeologiske funn: Lagringskrukker med segl og tavler med Linear A-skrift, som gir verdifull innsikt i minoisk bokføring og handelspraksis. 

• Historisk betydning: Et av de viktigste adkomstpunktene til palasset, som knytter det til det omkringliggende bylandskapet og havnen, og forsterker Knossos' rolle som et handels- og maktsenter.
  
• Design: Har en fremtredende søyleformet struktur og en stor freske av en angripende okse, som markerer en viktig overgang til Palasset. 
  
• Arkeologiske funn: Viser frem den ikoniske "Bull-Leaping Frescoes", et av de best bevarte kunstverkene fra den minoiske perioden. 

• Historisk betydning: En rekke stier og korridorer, som ofte antas å være opphavet til labyrintmyten, symboliserer Palassets komplekse, labyrintlignende utforming.
  
• Design: Svingete, sammenhengende rom som binder sammen ulike deler av Knossos og gjenspeiler minoernes sofistikerte arkitektoniske planlegging.
  
• Arkeologiske funn: Det er ikke funnet noen spesifikke kunstprodukter langs disse korridorene, men Veggene er som oftest kledd med fresker, som skildrer scener fra minoernes hverdagsliv.

• Historisk betydning: En viktig seremoniell inngang til Palasset, muligens brukt til prosesjoner eller formelle mottakelser av besøkende.
  
• Design: En storslått, hevet plattform, støttet av søyler, fører til en passasje inn til palasskomplekset, og fremhever sin rolle som en formell gateway.
  
• Arkeologiske funn: Dekorative elementer som fragmenter av fargerike Frescoes tyder på at Propylon ble utsmykket for å imponere besøkende som kom inn fra sørsiden.

• Historisk betydning: Et samlingssted for offentlige seremonier, religiøse begivenheter og muligens markeder, noe som gjør det til en sentral del av det sosiale og religiøse livet i Knossos.
  
• Design: Et stort, asfaltert område i tilknytning til Palasset, med steinbenker og omgitt av viktige bygninger.
  
• Arkeologiske funn: Brolagte gangveier og rester av religiøse gjenstander, noe som tyder på at stedet har vært et knutepunkt for fellesmøter.

• Historisk betydning: Her finner du de mest forseggjorte og luksuriøse rommene i palasset, inkludert noen kongelige gemakker og ulike verksteder, som symboliserer den minoiske elitens makt og raffinement.
  
• Design: Har avanserte arkitektoniske nyvinninger som lysbrønner, rom i flere etasjer og freskedekorerte Vegger.
  
• Arkeologiske funn: Fin keramikk, Frescoes og personlige gjenstander, som gir detaljert innsikt i deres kunstneriske smak og arkitektoniske dyktighet.

Denne fresken er et av de best bevarte minoiske kunstverkene, og skildrer den seremonielle praksisen med oksesprang, en viktig religiøs aktivitet i deres samfunn. Se idrettsutøvere som hopper over ryggen på en okse og viser sine ferdigheter i atletiske eller muligens ritualistiske prestasjoner.

Dette kunstverket forestiller en kongelig figur, muligens en prest eller prins, noe som understreker minoernes vektlegging av seremonielle roller og status i samfunnet. Frescoen forestiller en ung mann prydet med en krone av liljer og påfuglfjær, som skrider selvsikkert gjennom en naturskjønn setting.

Denne minoiske tegningen illustrerer en seremoniell parade med menn og kvinner som bærer offergaver, sannsynligvis en del av en religiøs festival eller et palass-ritual. Figurene er elegant kledd og beveger seg mot et sentralt alter, noe som viser sivilisasjonens rikdom, kunstferdighet og tilknytning til hellig praksis.

Dette minoiske kunstverket ligger i Dronningens Megaron, og viser minoernes kjærlighet til naturen, spesielt det marine livet, som spilte en avgjørende rolle i deres handel og økonomi. Kunstneren kombinerte bevegelige linjer og mønstre for å beholde dynamikken og bevegelsen i livet i havet.

Minoisk keramikk gir et innblikk i deres materielle kultur, og gjenspeiler deres dagligliv og kunstneriske fremskritt. Det finnes alt fra enkle bruksgjenstander til svært dekorative gjenstander som Kamares-keramikk, med fargerike mønstre, og den senere Marine-stilen, med motiver av livet i havet.

Linear B-tavlene er leirplater med en tidlig form for gresk skrift, som først og fremst ble brukt til administrative formål som registrering av varelager og religiøse ritualer. Disse tavlene, som ble funnet i Knossos og Pylos, gir verdifull innsikt i minoisk byråkrati og handelsvirksomhet.

Minoiske figurer, laget av dyrebare materialer som elfenben og utskåret stein, forestilte guddommer, dyr og menneskefigurer. Disse små skulpturene ble funnet i tempeldepotene. Slangegudinnefigurene er blant de mest ikoniske eksemplene, og de symboliserer fruktbarhet og beskyttelse.

Dobbeltøksen var et fremtredende minoisk symbol knyttet til religiøse ritualer og muligens tilbedelsen av en modergudinne. Den finnes overalt i Knossos, fra altere til Frescoes, og noen ganger til og med uthugget i stein, og kan ha vært en del av offergaver eller blitt brukt til å markere kongelig makt.